Denne uken har jeg flyttet studioet til hagen fordi utendørsyoga i varmen er så deilig. Men det å praktisere yoga ute minner oss også om vår forbindelse med naturen.

For tredje uke på rad er det usedvanlig knallvær i Oslo, med temperaturer opptil 30 grader. Da jeg er så heldig å disponere en perfekt hage for yoga, har jeg valgt å flytte alle timene mine dit denne uken.

Akkompagnert av fuglekvitter i ørene, duften av nysprungne syriner i nesa og med min stemors nydelige planter foran øynene, er timene blitt riktig så sanselige opplevelser. Men mest av alt minner det å praktisere yoga ute oss om at vi er en del av naturen. Derfor har jeg valgt å snakke litt om Prana-begrepet i disse timene.

De som har gått mye hos meg, vet at jeg holder igjen litt på filosofibiten. Jeg prøver heller å skape en opplevelse som gjør at elevene selv kan kjenne etter hva som skjer både psykisk og fysisk når de praktiserer yoga. Og etterhvert bli nysgjerrige på hvorfor yoga virker så bra på kropp og sinn. Da kommer de fort inn i filosofien bak praksisen.

Prana er et helt sentralt begrep i yogafilosofien. Det betegner den universelle livskraften som gir liv til alt levende – mennesker, dyr og naturen rundt oss. Det er også denne som forbinder hver enkelt individ til omverdenen. Erkjennelsen av denne forbindelsen, er essensiell for en yogi.

T. K. V. Desikaschar definerer en yogi til «den som har all pranaen inni kroppen». I dette perspektivet flyter prana gjennom oss kontinuerlig, fyller oss med vitalitet og holder oss i live. Men for noen siver pranaen ut av kroppen. Dette kan for eksempel resultere i aggresjon, depresjon, sykdom eller manglende drivkraft. Jo mer velbalanserte vi er, jo mindre prana lekker ut, skriver han.

Pustens kvalitet påvirker hvordan vi har det. Når vi praktiserer yoga, jobber vi med å løsne opp mentale og kroppslige spenninger og blokkeringer som hindrer denne frie flyten av prana – livskraften – gjennom kroppen. Vi bruker pranayama (pusteteknikker, feks Ujjayi) til hjelpe oss, men også for å observere pustens kvalitet og på denne måten holde oppmerksomheten vendt innover. Dette kan gi en følelse av meditasjon i bevegelse og etterhvert gi oss bedre kontakt med vårt innerste selv.

Med fred i sjelen er det enklere å utvise vennlighet og forståelse for andre. På denne måten kan en personlig yogapraksis etterhvert hjelpe oss til å kjenne en dypere forbindelse med omverdenen – andre mennesker, dyr og naturen rundt oss. Og da begynner yogaen virkelig å bli meningsfull.

Vil du lese mer om dette, anbefaler jeg Desikachars bok Heart of Yoga på det varmeste. Det er en av de første yogabøkene jeg leste, og fremdeles min soleklare favoritt.

Namaste!