BLIR MAN STERK AV YOGA?

Det er flere som lurer på om jeg “trener” noe annet enn yoga.

Det gjør jeg ikke. For meg holder det mer enn nok å gjøre 90-180 minutter vinyasa hver dag, inkludert undervisning. Et sted får grensen gå. Kroppen trenger vel så mye restitusjon som aktivitet. Og yogapraksisen min er aktiv nok i seg selv.

Kråka heter denne stillingen, eller “Bakasana” på sanskrit. Anses av mange som den enkleste armbalansen. I yoga tenker vi at armbalanser gir deg mestringsfølelse og bidrar til å bygge selvtillit.

De som har lest boken min “YOGA – din vei til balanse, flyt og styrke” vet at jeg har hatt et litt anstrengt forhold til kroppen min siden tenårene, men at jeg ved hjelp av yogaen har forsonet meg med den, og nå setter pris på at det er nettopp min gamle fiende som gjør det mulig for meg å ha verdens beste jobb.

Etter at jeg begynte med yoga som 37-åring, har alt liksom falt på plass. Jeg føler at kropp og sinn endelig spiller på lag, istedenfor å dra hverandre ned. Før hadde jeg mye tungsinn, tåke i hodet og en slags merkelig følelse av depresjon i kroppen. Klarer ikke forklare det bedre. Håper noen skjønner hva jeg mener.

Dette handlet ikke om ytre ting, hvordan jeg egentlig så ut, men hvordan jeg hadde det innvendig. Jeg var hard mot meg selv men så myk ut fra utsiden.

Nå kjenner jeg meg klar i toppen og lett til sinns. Yoga har altså gitt meg en følelse av å falle på plass i min egen kropp. Endelig.

Sukhasana – eller mykt sete, som denne stillingen kan kalles på norsk. “Sukha” betyr blant annet myk eller fleksibel. “Sthira” er motstykket sterk eller stødig. I yoga handler det om å balansere ut det myke og det sterke i alt vi gjør. Sthira Sukham Asanam, heter dette prinsippet.

Men så ser jeg meg selv på bilder og får litt sjokk. For jeg ser jo beinhard ut. Fra innsiden føler jeg meg balansert og myk, ikke så kantete og “deffa” som bildene av mitt ytre viser. Jeg syns egentlig jeg har fått for mye muskler. Men det er jo ikke noe å gjøre med dette, i og med at den nye kroppen min i stor grad er yrkesskapt. Og jeg vil aldri bytte bort jobben min, for den er verdens beste. Det gir meg en enorm glede å kunne undervise yoga hver dag, og det er veldig meningsfullt å hjelpe andre til å sone inn, stresse ned og få det bra med seg selv – i kroppene sine.

Innvendig føler jeg meg myk og fleksibel, og langt fra så beinhard som jeg ser ut på bildene. Så jeg har gått fra å være myk utenpå og hard mot meg selv inni, til myk mot meg selv inni og hard utenpå. Uavhengig av hvordan jeg ser ut, har jeg det bedre nå. Får kanskje prøve å spise litt mer bra fett.

Uansett: Poenget er at man blir veldig sterk av å praktisere dynamisk, flytbasert yoga av den typen jeg underviser. Moderne vinyasa har noen likhetstrekk med den amerikanske power yogaen med sine lange hold av stillinger, og som navnet avslører, bygger man her styrke. Det geniale er likevel at vi samtidig strekker ut muskelaturen, slik at vi blir både myke og sterke på en gang.

Dette er Hasta Banda, aka Håndlåsen. Den legger fundamentet for alle stillinger der vi bærer vekt på hendene i yoga. Og det er mange! Blant annet Chaturanga.

Hvordan vi bruker pusten er nøkkelen til å opprettholde balansen mellom det myke og det sterke. I yoga pusher vi aldri på, men jobber opp mot vår egen grense og bruker pusten til å fortelle oss hvor denne går, slik at vi kan flytte litt på den hver gang. Reglen er: Kan du puste jevnt og rolig i en stilling, er du innafor. Må du holde pusten, eller enda verre hive etter den, har du gått for langt. Samtidig har du mistet yogaen.

Chaturanga legger grunnlaget for alle armbalanser.

Målet er å bevare pusten jevn og rolig gjennom hele yogaklassen. Og derfor skjønner vi kanskje ikke at det er mye styrketrening i det vi driver med. For mange kommer styrken tilsynelatende snikende av seg selv, gjennom planker, chaturangaer, hunder, krigere, slanger og fugler som vi flyter innom på mattene våre.

Underarmsplanken legger grunnlaget for Chaturanga – og egentlig for alle balanseøvelser, også de som gjøres opp/ned, deriblant hodestående.

Practice and all is coming”, heter det i den yogafilosofiske grunnteksten Bhagavad Gita. Uten å tenke på det, legger vi gjennom en konsistent og bærekraftig vinyasapraksis grunnlaget for å løfte oss inn i utfordrende armbalanser og ikke minst rett opp og ned på hodet.

Og på veien feiler vi gang på gang, slik som jeg gjør i filmen under her. Men det er gjerne feilene våre vi lærer av.

PS: Denne artikkelen er et samarbeid mellom meg og Run&Relax, som jeg er så heldig å være ambassadør for. Alt yogatøyet jeg har på i saken er derfra.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *