Det hjelper å slippe egoet til fordel for noe større enn seg selv. Her ser du et eksempel på dette.

I yoga handler mye om å slippe egoet, droppe kontrollen og akseptere at man ikke får til alt. «Practice, and all is coming», er en kjent læresetning innen faget.

Jeg har lenge ønsket å klare «drop back» fra stående til fullt hjul. Det vil si at man går ned i bro baklengs og tar for seg med hendene i bakken når man lander (se video over, nytt format kommer). Hvorfor dette har vært viktig for meg, er jeg ikke sikker på. Sannsynligvis fordi det er vanskelig, skummelt, krever mye fleksibilitet, styrke og stor kroppsbeherskelse. Sånne utfordringer liker jeg å knekke koden på.

Det gir en enorm mestringsfølelse å få til noe man har prøvd på lenge.

Akkurat drop back har dog vist seg å være mer utfordrende enn andre type stillinger. Det kan ha noe med at jeg er en kontrollfrik å gjøre. Når du skal slippe deg baklengs ned mot gulvet har du jo null kontroll, du ser ingenting og må bruke kroppens indre kompass til å anslå hvor langt det er igjen før du detter ned med hodet først.

Faren for å slå seg er overhengende, derfor blir man redd for å falle, og når man blir redd, spenner man seg. Man slutter også å puste. I det hele tatt: Når man blir redd er det lite yoga igjen i kroppen. Det er derfor vi øver oss på å slippe kontrollen, følge pusten og stole på at øvelse gir mestring når kroppen er klar.

Motivasjonen har også noe å si: Hvorfor er det viktig for meg å få til noe jeg aldri klarte som barn en gang? Hva er det jeg ønsker å bevise overfor meg selv? At jeg kan få til alt jeg vil bare jeg bestemmer meg for det? Tipper noe i den duren.

Men hvis motivasjonen for å få til noe er å fôre egoet sitt, å bekrefte at man er suveren på en eller annen måte, er jo ikke det spesielt bra. Det har i hvert fall ikke så mye med det vi øver på i yoga å gjøre. Det hjelper ingen andre. Og man blir ikke et bedre menneske av å mestre drop back.

Det magiske er derfor at det omvendte skjedde her forleden:

Jeg mestret drop back fordi jeg droppet egoet og gjorde det for en venn isteden!

Etter utallige forsøk av typen «nå SKAL jeg få det til!» og påfølgende frustrasjon når det ikke gikk for n’te gang, ga jeg opp. Men så tenkte jeg «hvem kan jeg gjøre dette for? Hvordan kan jeg gjøre dette til en symbolsk handling som hjelper noen som trenger energien min og det jeg øver på nå?» Og plutselig sto det helt klart for meg hvem det skulle være: En venn som var bekymret for fremtiden sin.

Drop back er en dyp bakoverbøy der vi ekspanderer brystområdet samtidig som vi er sterke i kjernen og har beina trygt plantet på bakken. For å få til dette må vi puste rolig, være lydhøre, åpne opp hjertet og snu frykten til en tro på at det vi gjør skal går bra.

Også når man er redd for noe utenfor yogamatten hjelper det å forsøke å snu frykt til tillit, samtidig som man prøver å puste rolig og mobilisere en indre styrke for å stå stødig i seg selv.

På denne måten kan det hjelpe å øve på yogastillinger for å mestre ting man baler med ellers. Vi lærer av det vi gjør på matten og kan ta med lærdomen ut av rommet og inn i livet.

Det jeg lærte denne dagen, var at det gir en ekstra dimensjon å praktisere for noe eller noen utover seg selv. Og at kjærlighet og omtanke kan gi deg uante krefter. DET er yoga det.