Jeg er veldig glad i å bruke det som skjer på yogamatten som en metafor på det som skjer i livet generelt. For det er mye visdom i yoga. Du kan lære masse om deg selv og forholdet til verden rundt deg når du praktiserer.

Konseptet «Root to rise» er et av mine favorittprinsipper i så måte.

Bokstavelig talt betyr dette noe så enkelt som at jo stødigere du står, dess større er potensialet til å løfte deg opp og inn i en stilling. Med et vaklende fundament er det derimot fort gjort å falle.

Stående balanseøvelser er selvfølgelig gode eksempler på dette. Jo bedre kontakt du har med bakken under foten du står på, jo dypere kommer du inn i stillingen du øver på å mestre. For eksempel Treet.

Og jo bedre kontakt du har med underlaget når du skal gjøre Hjulet, jo dypere kan du skyve kroppen opp i den buen du forsøker å løfte kroppen kroppen til å bli.

Prinsippet om å skyve ned for å reise deg så høyt opp som mulig, gjelder egentlig i de fleste aktive yogastillinger, spesielt de stående.

Men i overført betydning blir det minst like interessant. Syns jeg da.

Tenk på deg selv og sammenlikne situasjoner der du føler deg trygg og har bakkekontakt med de der du er usikker og vaklende. Hvor ligger det beste utviklingspotensialet? Hvilket klima fremmer best vekst?

Når du står stødig i deg selv med et solid fundament er det større sjanse for at du vil nå dine mål og få til det du jobber mot. Hvis motivasjonen er grumsete, eller du egentlig ikke tror på prosjektet, kommer det til å velte.

Derfor prøver vi i yoga å skrelle vekk forstyrrende lag som sjalusi, begjær, frykt og avhengighet – følelser som legger føringer på hvordan vi handler, reagerer og oppfører oss mot andre og oss selv – både i praksisen på matten og i livet generelt.

Målet er å stå igjen med en ren kjerne. Når vi står stødig i oss selv, med beina godt plantet på jorden og med en kjerne som fører oss i riktig retning, er potensialet til å ekspandere enormt.

Det krever masse selvdisiplin, prøving, feiling og hardt arbeid å komme hit. Men hvis vi fortsetter å øve, når vi muligens vårt fulle potensiale til slutt. Eller ikke.

Det er prosessen som er poenget uansett. Både på matten og i livet generelt.

Bildene i denne saken er fotografert av Oda Berby. Hun tok alle bildene til boken min også. Du kan lese mer om «Root to rise»-prinsippet der.