De som kjenner meg vet at jeg har gått gjennom noen år med store endringer. Og at spesielt yogaen har båret meg gjennom de vanskeligste minuttene, dagene og ukene.

Både den fysiske praksisen, men også arvegodset fra yogafilosofien – særlig det som handler om hvordan å møte utfordringene man står i – har vært til stor hjelp for meg.

Derfor er yoga blitt en av mine beste venner. En jeg oppsøker daglig, men som det er spesielt viktig å ivareta når det røyner på. Og nå røyner det litt på igjen. Så da er det bare å hente frem den åndelige verktøykassa.

Når man står i en vanskelig situasjon og ikke ser utfallet, er den mest naturlige reaksjonen å stresse seg opp og bli engstelig. Jeg er i hvert fall en person som trenger kontroll over situasjonen for å føle meg rolig og trygg.

Men det er jo ikke alt man kan kontrollere. Fremtiden, andres følelser og naturens gang, for eksempel. Da er yogafilosofien spesielt god å ha. Her snakkes det blant annet om å slippe taket. Om å la vanskelige tanker gå, istedenfor at de skal få gnage seg fast og plage deg.

I yoga snakkes det også om verdien av å være tilstede i øyeblikket, holde følge med pusten, her og nå. Og så snakkes det om å stole på universet. Ikke veldig lett for en kontrollfrik som meg. Og hva betyr det egentlig?

Slik jeg forstår det er universet kraften bak samt alt det vakre som finnes i naturen. Alt som omgir oss på himmel og jord, som går sin vante gang, følger sin indre logikk og har eksistert i uendelig tid.

Vi er alle en del av universet, men sammenliknet med dette, er hver enkelt av oss bitteliten og ubetydelig. Noe det kan være greit å minne oss på når vi tror alt er fortapt bare fordi en eller annen bagatellmessig plan har gått i vasken.

Hvis vi alle tør å stole på at vi er holdt av noe større enn oss selv, blir det mindre ensomt å stå alene i situasjoner som er vanskelige. Kanskje ligger det en dypere mening bak det som skjer enn du er i stand til å se akkurat nå?

Å stole på universet er kanskje et merkelig konsept. Men du verden så deilig det blir etterhvert som tilliten til denne enorme og uforklarlige intelligensen bygges opp og man tør å slippe taket. «Go with the flow» er en bra beskrivelse i så måte.

Det er i de øyeblikkene jeg har våget å slippe kontrollen, løsne grepet, åpnet opp øynene og heller tatt inn det som har skjedd foran nesa på meg, at verden har vist seg på overraskende og til dels banebrytende måter.

Derfor kan jeg anbefale at også du, spesielt hvis du er en kontrollfrik, tar plass i passasjersetet i ditt eget liv en gang i blant. Om enn bare for å se hva som skjer.

Ingen av oss kan kontrollere fremtiden. Det eneste vi kan gjøre, er å oppføre oss som anstendige mennesker i nåtiden. Vi kan også forsøke å være gode forbilder for hverandre i en verden der stadig flere er seg selv nok.

Mer kan vi egentlig ikke gjøre. Resten får være opp til universet.

Og jeg velger altså å stole på det.