Astavakrasana, eller «åttevinklet stilling» som dette betyr på norsk, er en komplisert armbalanse. Her kombineres elementer fra blant annet Chaturanga, Kråka og diverse vridninger.

Men det finnes noen triks for å forstå og komme inn i stillingen på enklere måter enn helt fra scratch: Bruke klosser under hendene når du skal løfte deg opp, og å preppe kroppen for akkurat de bevegelsene du skal gjøre.

Vinyasa betyr som mange vet å koordinere pust og bevegelse. Det betyr også å bevege seg fremover med en bestemt intensjon, både på matten – men viktigere i en overordnet forståelse av yoga – hvordan vi beveger oss gjennom livet.

Rent fysisk betyr vinyasa-begrepet uansett å forberede kroppen på de vanskeligste øvelsene vi skal gjøre i en yogatime, derfor er det vinyasalærerens oppgave å bygge opp timen så anatomisk logisk som mulig.

Får å få til nettopp astavakrasana, er det viktig å vekke opp kjernemuskulaturen gjennom stillinger som Navasana/båten, fyre opp armer og core med planker, sideplanker, underarmplanker.

Vi må åpne opp hoftene for både ekstern og intern rotasjon ved å gjøre krigere, trikonasana/triangelet og parsvakonasana. Pluss legge inn stående foroverbøyer som purvottanasana og prasarita-varianter for økt fleksibilitet. Og så må vi vri litt på kroppen i tillegg.

Men ikke minst er det viktig å finne løftet i magen, og dette kan feks gjøres ved å trekke kneet frem til nesa fra hunden som ser ned, og derfra løfte det rett opp og senke det rett ned igjen flere ganger.

Dette har jeg lært av San Francisco-lærer Janet Stone, og hun kalte øvelsen heisen, en veldig pedagogisk og effektiv øvelse. Dog ikke spesielt behagelig. Men alt kan ikke være behagelig hvis vi skal øve på å løfte og bære oss selv på hendene. Håndstående fra standing splits er en dypere variasjon over samme tema. Nok om det.

Når du etterhvert kommer deg ned på gulvet, er den lille sekvensen under her, perfekt oppvarming til målet. Lykke til!