Som du kanskje har fått med deg er jeg over gjennomsnittet glad i yoga. Dette er fordi yogapraksisen har forandret meg veldig mye, både fysisk og psykisk.

Jeg føler meg stødigere, tryggere, roligere, sterkere, modigere, friere, men også mer åpen, fokusert og fleksibel nå enn jeg var for 10 år siden. Alt takket være yogaen.

I yoga jobber vi ikke bare med å løse de konkrete, anatomiske puslespillene som blir servert av læreren når vi møter opp på matta. Ikke minst jobber vi med psykologien vår.

Grunntanken i yoga er at kropp og sinn er uløselig forbundet med hverandre. Derfor finnes sitater som «En fleksibel kropp gir et fleksibelt sinn». Og jeg elsker analogier som dette.

Sannsynligvis er det fordi jeg kjenner igjen noe av min egen prosess i slike sitater.

Ta for eksempel den kompliserte stillingen Wild Thing, som du ser på bildet over. Dette er en øvelse som tar utgangspunkt i sideplanken, som du ser på bildet under.

Fra sideplanken beveger vi oss inn i en bakoverbøy med overkroppen og den ene armen, uten å miste fotfeste og bakkekontakten med den andre armen og beinet som bærer oss oppe.

For å få til dette må vi jobbe fra fundamentet og oppover. Vi må sikre hånd- og fotfeste før vi kan begynne å vri oss rundt og ekspandere oppover. «Root to rise» kalles dette prinsippet på engelsk, og er helt sentralt i yoga.

Det samme gjelder i livet. Å utvikle en solid og stødig grunnmur gjør det enklere å vokse og gro som mennesker. Uten denne i bånn, blir det derimot vanskelig å ekspandere og utvikle seg.

Med en trygg og bevisst forankring i bånn og en sterk kjerne, kan vi jobbe strategisk mot våre mål både på yogamatten og i livet.

Ved å ta et skritt av gangen, lære av våre egne feil, lytte til råd fra folk som ser oss utenfra, utvise tålmodighet og akseptere at selve prosessen er en del av utviklingen, kan vi kanskje falle plass der vi ønsker til slutt.

På denne måten bygger vi sten for sten fra grunnen av, både i vår fysiske og psykiske yogapraksis.

Resultatet er at vi en dag kan føle på den enorme frihetsfølelsen det gir å åpne seg opp og strekke seg ut samtidig som man bruker sin fundamentale styrke til å komme dypere inn i materien.

Da kjenner man seg mentalt jorda og sterk på den ene siden, men samtidig modig, åpen og helt fri. Og bedre følelse finnes ikke.

Wild Thing krever at man jobber med å utvikle nettopp balansegangen mellom fotfeste og ekspansjon, derfor er dette en av mine favorittstillinger.

Namaste!