Håper du har fått med deg at Piknik i parken flytter fra Frognerparken til Sofienbergparken i år!

Festivalen ble startet av den forelskede konsertarrangøren Per Osmundsvaag til ære for sin kjæreste Ann-Kristin Kreutz (som er en god kollega av meg fra ELLE-tiden), og har eksistert i seks år. I mellomtiden er paret blitt gift og Kreutz er nå festivalsjef.

Jeg hadde gleden av å stå for yogaserveringen før band som Phoenix, Cigarettes After Sex og Mew entret scenene i fjor, og er supertakknemmelig for å få være med videre til Løkka.

Festivalen utspiller seg 13-15. juni. Årets headlinere er The Streets, New Order, Madrugada – og et av mine favorittband blant de norske: Jaga Jazzist, som skal fremføre hele albumet Livingroom Hush.

Så nå er jeg i gang med å lage en spilleliste for Pipyoga 2019, med de beste og mest yogavennlige sangene fra artistene som skal holde konserter i år.

Spillelisten jeg lagde i fjor ble såpass fin at jeg har brukt den hele året, inkludert Nils Bechs versjon av «O helga natt», best kjent fra Skam med Even og Isak. Hvis man klarer å holde julereferansene utenfor yogarommet er den aldeles nydelig i Savasana.

Timeplan for yoga på årets Pipfest er: 

Vinyasa – Energiboost: Torsdag kl 15:30-16:25 i Blomsterhagen.

Vinyasa – Detox Flow: Fredag kl 14:30-15:30 foran scenen (i Bedtuinerteltet hvis regn).

Barneyoga – Surf’s Up: Lørdag kl 12:30-13:30 på et sted som ikke bestemt ennå.

Billetter til festivalen kan kjøpes her. Les mer om program og informasjon på www.pipfest.no.

Håper vi sees!

Jeg er superglad for å kunne melde at studioet mitt fra nå av kommer til å ha tilbud om yoga for bedrifter som holder til i nærheten av Vinderen.

Det er kule, flinke og morsomme Mikkel Dahl Lund – tidligere HiYoga, Yogaki, Kjernekraft og The Studio-lærer – nå gründer av bedriftsyoga.no, som står bak dette tilbudet.

I over ett år har Mikkel og teamet hans bestående av 12 dyktige lærere, deriblant Gitte Lill og Cassandra Loo som skal undervise timene på Vinderen, tilbudt yoga for bedrifter på arbeidsplassen i arbeidstiden.

Det nye med samarbeidet mellom Bedriftsyoga.no og Maria Fürst Yoga, er at de ansatte i Vindern-området får tilbud om å gjøre yoga i et ordentlig studio, istedenfor å ha timene på et møterom eller i kantina på jobben.

Onsdager kl 08:00-09:00 og torsdager kl 16:00-17:00 kan bedriften din sende sine ansatte på klasser som er skreddersydd deres behov. Cassandra har morgentimen og Gitte tar ettermiddagen.

For mer info, besøk nettsiden bedriftsyoga.no. Hvis du er bedriftsleder kan du også gå direkte inn på Vipps, søke opp Bedriftsyoga (Bogstadveien 27B) der, og velge «Klippekort på Vinderen» fra betalingsmenyen. Prisene er som følger:

10 klipp: 1800

25 klipp: 3500

50 klipp: 5000

Det beste av alt er at slik yogaundervisning er fritatt for beskatning og moms – både for arbeidsgiver- og arbeidstaker! De nye reglene om skatt på alle goder for ansatte gjelder altså ikke bedriftsyoga, da dette går som undervisning.

Bor du langt unna? Eller har du bare behov for å strekke litt på skuldrene akkurat nå? Gjør de tre øvelsene under, pluss den du ser i det øverste bildet:

Det er med glede å melde at studioet mitt holder åpent hele påsken. Dog med et begrenset tilbud og flere lærere. Her er timeplan (alle klassene er vinyasa):

Jeg er så heldig å ha dedikerte og trofaste studenter. Noen enda mer enn andre, og Fem Stoetzer er en av disse.

Johanna Euphemia, som hun egentlig heter, kom til meg helt i starten av min karriere som lærer, da jeg holdt til i kjelleren til Aviva-huset på Vinderen. Jeg tror det var høsten 2014.

Siden har den søte nederlenderen gått på timene mine 2-5 ganger per uke, og nå er hun blitt yogalærer selv.

Dette er lærer nummer to blant mine studenter. Cornelia Stibolt var den første. Jeg er superstolt av begge! Det er helt utrolig å være lærer til to selvstendige yogalærere.

Jeg håper flere blir bitt av basillen og kjenner ønsket om å spre yoga til folket etterhvert.

Å jobbe som yogalærer er utrolig givende rett og slett, selv om det selvfølgelig også er utfordrende og krevende noen ganger, både psykisk og fysisk.

I bunn og grunn er det dog verdens beste jobb, for ingenting føles bedre enn å arbeide med noe som hjelper andre til å takle livet og få det bra i hverdagen.

Fem vikarierer for meg de dagene jeg selv er på ferie i påsken, og jeg ønsker alle velkommen på timene hennes. Påmelding finner du her.

Ut av sengen, over på matten, sett på maskinen og gjør som jeg sier i filmen under her. Yoga gir verdens beste start på dagen. Og den deilige effekten varer helt frem til kvelds.

En av de største utfordringene i et moderne liv er å få tid til egenpleie. Mange ønsker å begynne med yoga, men vet ikke hvordan de skal få klemt rutinene inn i hverdagen.

Fortvil ikke, her er redningen! Helt gratis og rett inn i stua får du et halvtimes program der du på en behagelig men effektiv måte vekker opp og beveger deg gjennom hele kroppen.

Rull ut matten og legger klærne klare kvelden før. Last ned denne spillelisten, og gjør den klar på anlegget. Da kan du gå rett fra sengen til yoga – og ta resten av morgenstellet etterpå.

På denne måten trenger du bare å stå opp 30 minutter tidligere enn vanlig, mens effekten av innsatsen du gjør på matten vil vare hele dagen ut. Det er jo helt perfekt!

Her kommer min utfordring til deg: Gjør din nye morgenrutine minst 30 dager i strekk. jeg garanterer at du vil oppleve å få et nytt og bedre liv.

Sekvensen er sammensatt av sekvensene mine «Marias oppvarming» og «Min lille lykkepille» på side 128-129 i boken min. Legg gjerne den foran matten som en ekstra hjelp. 

Som du kanskje har fått med deg er jeg over gjennomsnittet glad i yoga. Dette er fordi yogapraksisen har forandret meg veldig mye, både fysisk og psykisk.

Jeg føler meg stødigere, tryggere, roligere, sterkere, modigere, friere, men også mer åpen, fokusert og fleksibel nå enn jeg var for 10 år siden. Alt takket være yogaen.

I yoga jobber vi ikke bare med å løse de konkrete, anatomiske puslespillene som blir servert av læreren når vi møter opp på matta. Ikke minst jobber vi med psykologien vår.

Grunntanken i yoga er at kropp og sinn er uløselig forbundet med hverandre. Derfor finnes sitater som «En fleksibel kropp gir et fleksibelt sinn». Og jeg elsker analogier som dette.

Sannsynligvis er det fordi jeg kjenner igjen noe av min egen prosess i slike sitater.

Ta for eksempel den kompliserte stillingen Wild Thing, som du ser på bildet over. Dette er en øvelse som tar utgangspunkt i sideplanken, som du ser på bildet under.

Fra sideplanken beveger vi oss inn i en bakoverbøy med overkroppen og den ene armen, uten å miste fotfeste og bakkekontakten med den andre armen og beinet som bærer oss oppe.

For å få til dette må vi jobbe fra fundamentet og oppover. Vi må sikre hånd- og fotfeste før vi kan begynne å vri oss rundt og ekspandere oppover. «Root to rise» kalles dette prinsippet på engelsk, og er helt sentralt i yoga.

Det samme gjelder i livet. Å utvikle en solid og stødig grunnmur gjør det enklere å vokse og gro som mennesker. Uten denne i bånn, blir det derimot vanskelig å ekspandere og utvikle seg.

Med en trygg og bevisst forankring i bånn og en sterk kjerne, kan vi jobbe strategisk mot våre mål både på yogamatten og i livet.

Ved å ta et skritt av gangen, lære av våre egne feil, lytte til råd fra folk som ser oss utenfra, utvise tålmodighet og akseptere at selve prosessen er en del av utviklingen, kan vi kanskje falle plass der vi ønsker til slutt.

På denne måten bygger vi sten for sten fra grunnen av, både i vår fysiske og psykiske yogapraksis.

Resultatet er at vi en dag kan føle på den enorme frihetsfølelsen det gir å åpne seg opp og strekke seg ut samtidig som man bruker sin fundamentale styrke til å komme dypere inn i materien.

Da kjenner man seg mentalt jorda og sterk på den ene siden, men samtidig modig, åpen og helt fri. Og bedre følelse finnes ikke.

Wild Thing krever at man jobber med å utvikle nettopp balansegangen mellom fotfeste og ekspansjon, derfor er dette en av mine favorittstillinger.

Namaste!

Endelig er det kommet yogavarer til salgs i studio!

Jeg har lenge drømt om å ha en liten boutique inne i studioet mitt, men ikke hatt kapasitet til å komme i gang med dette.

Derfor er jeg så glad for at Grethe Tveitnes Iversen – en av mine aller mest trofaste kunder, og som jeg nå er så heldig å dele lokalet med – har åpnet sitt eget lille yogahjørne.

Foreløpig selges klær fra Run & Relax, yogablokker og yogahjul fra norske Sangro, yogamattespray, kluter og vaskemiddel fra C, leggvarmere og ullbukser i alpakka fra Løvøens Lam.

Snart kommer det matter fra Liforme, flere klær fra R&R – pluss overraskelser, hjemmesydde øyenputer og hårstrikker.

Butikken er åpen før og etter timene, og du kan betale med Vipps. Sjekk timeplanen min for å se når du kan handle. Hjertelig velkommen skal du være!

Astavakrasana, eller «åttevinklet stilling» som dette betyr på norsk, er en komplisert armbalanse. Her kombineres elementer fra blant annet Chaturanga, Kråka og diverse vridninger.

Men det finnes noen triks for å forstå og komme inn i stillingen på enklere måter enn helt fra scratch: Bruke klosser under hendene når du skal løfte deg opp, og å preppe kroppen for akkurat de bevegelsene du skal gjøre.

Vinyasa betyr som mange vet å koordinere pust og bevegelse. Det betyr også å bevege seg fremover med en bestemt intensjon, både på matten – men viktigere i en overordnet forståelse av yoga – hvordan vi beveger oss gjennom livet.

Rent fysisk betyr vinyasa-begrepet uansett å forberede kroppen på de vanskeligste øvelsene vi skal gjøre i en yogatime, derfor er det vinyasalærerens oppgave å bygge opp timen så anatomisk logisk som mulig.

Får å få til nettopp astavakrasana, er det viktig å vekke opp kjernemuskulaturen gjennom stillinger som Navasana/båten, fyre opp armer og core med planker, sideplanker, underarmplanker.

Vi må åpne opp hoftene for både ekstern og intern rotasjon ved å gjøre krigere, trikonasana/triangelet og parsvakonasana. Pluss legge inn stående foroverbøyer som purvottanasana og prasarita-varianter for økt fleksibilitet. Og så må vi vri litt på kroppen i tillegg.

Men ikke minst er det viktig å finne løftet i magen, og dette kan feks gjøres ved å trekke kneet frem til nesa fra hunden som ser ned, og derfra løfte det rett opp og senke det rett ned igjen flere ganger.

Dette har jeg lært av San Francisco-lærer Janet Stone, og hun kalte øvelsen heisen, en veldig pedagogisk og effektiv øvelse. Dog ikke spesielt behagelig. Men alt kan ikke være behagelig hvis vi skal øve på å løfte og bære oss selv på hendene. Håndstående fra standing splits er en dypere variasjon over samme tema. Nok om det.

Når du etterhvert kommer deg ned på gulvet, er den lille sekvensen under her, perfekt oppvarming til målet. Lykke til!

I går møtte jeg meg selv og resten av den vestlige verden i døra ved å stirre inn i glassøynene til en utstoppet og utbrent løve.

Det vil si, ingenting av den opprinnelige løven fra Tanzania var igjen i den pjuskete kroppen som sto foran meg på Galleri Fineart i Oslo: Pelsen var brent opp og innvoller, organer og skjelett fjernet allerede ved utstoppingsøyeblikket for over 20 år siden. Det jeg så på var restene av det skumliknende materialet de putter inn under huden på utstoppede dyr, det som gir dem formen tilbake og erstatter kroppen ved konservering.

Egentlig sto jeg altså og så inn i en ren menneskeskapt etterlikning av dyret.

Likevel ble det et sterkt møte med det som en gang hadde vært en løve, på utstillingsåpningen til fotograf – og nå også performancekunstner – Christian Houge. Tankene jeg fikk i møte med denne og de andre nedbrente dyrene der, gikk rett til yogaens kjerne: Menneskets forbindelse med naturen. Og dessverre mest av alt: Hvordan vi er i ferd med å miste denne forbindelsen fullstendig.

I yogafilosofi, og dens søstervitenskap Ayurveda, settes mennesket i direkte forbindelse med naturen og universet. Rent teoretisk anses menneskene som små mikrouniverser (Atman/Selvet), alle åndelig forbundet med makrouniverset (Brahman/Det universelle selvet). Man trenger ikke tro på gud for å forstå denne teorien. Det holder egentlig å heve blikket, se seg rundt og observere hva som foregår i naturen når ingen blander seg inn i dens gjøren og laden.

I forbindelse med Houges utstilling «Residence of Impermanence» («Forgjengelig tilholdssted», min oversettelse), blir den ayurvediske tanken om at både mennesket og universet har en innebygget intelligens som gjør verden istand til å gå videre «av seg selv» interessant. Solen går sin gang og jordkloden gir mat og næring til dyr og mennesker i et vakkert samspill. Men hvis naturen kommer ut av balanse, blir den syk, på samme måte som et menneske kan bli sykt dersom dette slutter å høre på sin innebygde intelligens – for eksempel ved å røyke, spise junk food, drikke masse alkohol, se på tv dagen lang etc. Slike ting man vet er galt men likevel gjør. Bare fordi.

Innen ayurveda tenker man altså at et menneske kan komme ut av balanse fordi det bryter med sin innebygde intelligens og intuitive forståelse av hva som er riktig og galt. På samme måte kan Moder Jord bli syk dersom hennes naturlige intelligens forstyrres. Hun vet at hun skal snurre rundt i en jevn rytme og i et vakkert samspill med sola og månen, slik at vinter, vår, sommer og høst kommer som den skal, og naturen kan gå sin naturlige gang.

På samme måte vet dyra hva de skal gjøre når sneen kommer, når de er sultne, når de skal føde og holde livet til flokken sin i gang. Dyrene er en del av naturen, og følger fremdeles naturens innebygde logikk.

Vi mennesker derimot, har kommet oss videre, blitt kultiverte storkarer, funnet opp krutt og hjul og biler. Og etterhvert har kultiveringsprossessen fjernet oss mer og mer fra naturen, og gjort oss i stand til i dag å forstyrre dens innebygde intelligens helt. Industrialisering og forurensing bidrar ikke bare til å ødelegge klimaet, men også til å gjøre dyr om til forbruksvarer. Dyrene, som en gang – og fremdeles i noen kulturer – ble behandlet som hellige eller innlemmet i riuelle handlinger og tillagt symbolsk verdi, er i dag mest av alt en viktig del av produksjonsleddet innenfor kapitalistiske systemer. Eller kjæledyr. Eller buret inne på zoologisk hage og vist frem på sirkus.

Av jord er du kommet, til matvarer, skinn, pels, kos, underholdning og rosa skum skal du bli.

Et sted på veien hit fikk koloniherrene, de mektige mennene som karret til seg land og ble rike på å utnytte andres ressurser, det for vane å stoppe ut de fremste artene og sette dem opp som trofeer i stua og et patriarkalsk symbol på at mennesket står over naturen i rang. Kulturen har seiret over naturen, og med våpnene våre er vi sterkere enn dere, dumme dyr.

(Siden det er kvinnedagen i dag, minner jeg om at det er menn som har gått i bresjen for dette. Lurer på hvordan verden ville sett ut dersom kvinnene hadde ledet an).

Men hovmod står for fall.

Moder jord er heldigvis gammel, klok og vis. Selv om hun nå er satt ut av balanse, har hun krefter til å gjøre seg frisk igjen. Og når disse naturkreftene settes i sving, er det ingenting menneskeskapte oppfinnelser kan gjøre for å kjempe mot dem. Da blir det naturkatastrofer og vannet stiger og ingen nåde blir vist oss som bor her. Heller ikke dyrene dessverre. De må lide for menneskets arroganse. Det er dårlig gjort.

En av tankene som slo meg i møte med de sørgelige øynene til den utbrente løven i går, var dessverre at vi fortjener å blir brent å bålet, spist levende eller utsatt for naturens vrede, sånn som vi har oppført oss.

Forhåpentligvis er det ikke for sent å snu. Forhåpentligvis vekkes vi akkurat tidsnok opp av den behagelige dvalen der vi ubevisst lukker øynene for all urett som skjer, både mot andre mennesker, dyr og naturen rundt oss – over alt, HELE TIDEN!

Forhåpentligvis er det fremdeles tid igjen til å sette mennesket og naturen tilbake i en viss balanse, opprette den naturlige forbindelsen vi har til hverandre og på denne måten gjøre verden til et sted der vi kan leve i større harmoni med dyrene, med naturen, og utnytte dens endeløse ressurser slik det er meningen at vi skal bruke dem – istedenfor å plyndre og voldta den slik vi holder på nå.

Av alle grunnene jeg skriver over, har jeg lenge ønsket å bli vegetarianer. Har bare ikke fått ut fingeren ennå.

Da jeg sto og stirret dettee lille, redde øreløse dådyret i øynene på utstillingen til Houge i går, fikk jeg imidlertid nok. Jeg ble kvalm, både av meg selv og min egen evne til å av stikke hodet i sanden, og av kjøttindustrien i sin helhet, som har vokst seg så stor og feit at den i dag overproduserer mat til en allerede fullstappa vestlig befolkning. Nei, nok er nok. Nå skal jeg fadermeg bli vegetarianer jeg også. Eller i hvert fall bare spise vilt og kjøtt som må og bør spises av moralske og bærekraftige hensyn.

Så tusen takk til Christian Houge for å røske opp i velbehaget og gi meg nødvendig inspirasjon.

Utstillingen hans «Residence of Impermanence» står på Fineart i Oslo til 24. mars. Spør du meg er vi alle moralsk forpliktet til å ta turen dit for å se oss selv i øynene og reflektere over hva det er vi egentlig driver. Vi har alle et ansvar for å få slutt på dette.

You may say I’m a dreamer, but I’m not the only one.

I hope some day you’ll join us. And the world will be as one.

Takk til mamma, antropolog og sosiologiprofessor Elisabeth L’orange Fürst, psykiater Finn Skårderud, den Ayurvediske boka «A life of balance» og kunstneren Christian House selv, for inspirasjon til dette innlegget.

Under her kan du se en vakker film om Houges brannfakkel av et kunstprosjekt:

Denne vinteren har vært tung. På mange måter. Beklager at jeg ikke har vært så aktiv her i det siste, men jeg har rett og slett hatt alt for mye å gjøre. Det kulminerte i stress før vinterferien, og så dro jeg til San Francisco. Ble syk på flyturen over, og er fremdeles ikke helt i toppform. Men MYE bedre.

De første dagene tilbake i min elskede amerikanske by, lå jeg rett ut med feber, hodepine og astma på grunn av to vakre katter vi bodde oppi. Det verket i kroppen og jeg var ikke i stand til å komme meg av flekken. Av naturlige årsaker fikk jeg derfor ikke gjort yoga heller. Dette gjorde meg potte sur og jeg følte meg som en 90-åring med verkende ledd og vondt i ryggen.

Da jeg endelig følte meg frisk nok til å ta en tur på matta, ble jeg helt overveldet av takknemmelighet til yogaen. Det skulle ikke mer enn 75 minutter til med en vinyasa flow som jeg har designet spesielt til å rense ut avfallsstoffer av kropp og sinn, før jeg følte meg som en ny og frisk person igjen.

Resten av ferien gjorde jeg samme sekvens hver eneste dag, og ferien var reddet! Jeg ble glad og lett til sinns, og mer tilstede for de rundt meg, samt overbærende i forhold til alt som skjedde videre.

Nå er jeg tilbake i Oslo igjen, og vårsesongen åpnet på studioet denne uken. Hver dag kommer jeg til å undervise variasjoner over den helsebringende sekvensen som reddet meg i California, slik at alle kundene mine også kan vri ut slaggstoffer og dermed føle at de får en ny start. Har du lyst til å teste den ut selv, meld deg på en time eller tre her.

Med dette erklærer jeg våren for åpnet, hjertelig velkommen skal du være!

PS: Bor du langt unna, test sekvensen «Rensende flyt: Ny start» fra boken min på side 134-135 isteden.

Namaste!

Onsdag 6. februar er jeg invitert på boklunsj til Åsane Bibliotek for å snakke om hvordan man kan bruke yoga til å bedre livskvaliteten.

Jeg skal holde foredraget «Om å miste pusten. Og å finne den igjen», som handler om min egen reise fra småstressa journalist til mer balansert yogalærer.

For meg er dette et svært ærefullt oppdrag, og nesten litt utrolig at jeg blir fløyet opp, innlosjert på hotell og eskortert til destinasjonen – i tillegg til å bli betalt for selve jobben – bare for å dele min egen historie med andre som måtte være interesserte i å høre på.

Men så er det vel fordi opphavet til historien er rimelig allmen og dessverre mer aktuell enn noen sinne: Hvordan ta grep om uønsket stress og uheldige mønstre i sitt eget liv.

Hvis du har lest boken min, vet du at jeg pleide å være småstressa journalist med en god del hverdagsnerver, men at yogaen – som jeg fant da jeg bodde tre år i San Francisco – har hjulpet meg til å endre både hverdagslivet, arbeidslivet og ikke minst roe ned nervesystemet.

Og at det hele egentlig dreier seg om noe så enkelt som hvordan man puster.

Bor du i bergensområdet og er interessert i å høre mer om dette, håper jeg vi sees på Åsane Bibliotek onsdag 6/2 kl 13:00-14:00! Arrangementet er gratis og du kan lese mer om opplegget her.